"Jeg ender alltid opp med sånne som deg"
"Hva mener du med 'sånne som meg'?"
"Sånne som er innadvendte, som ikke
snakker om følelser og holder ting for seg selv"
"Men har du aldri opplevd hvor deilig det
kan være å bare kjenne i stedenfor å prate?"
Så tilbragte vi dagen sammen i stillhet.
Vi kommuniserte gjennom kroppsspråk og blikk.
Pust og kjærtegn.
Vi sto stille og holdt rundt hverandre.
Vi såpet hverandre inn i dusjen.
Vi hadde sex, og sov i armkroken til hverandre.
Det var intenst, vakkert og nært.
Ikke forvirrende og utrygt som jeg hadde trodd.
Stillheten og nærheten gjorde meg rolig og avslappet,
ømheten og varmen hans gjorde meg trygg.
En tilstand som varte i flere uker.
Helt til den dagen da stillheten ble et uttrykk for avvisning.
vakre, vakre deg
SvarSlett