Jeg er nylig ferdig med en mastergrad og er blitt slengt ut i virkeligheten bestående av arbeidsledighet og jobbsøking. I og med at alle mine studiekamerater er spredt litt for vær og vind og vi ikke lenger har noen naturlige møteplasser i form av kaffetraktere eller onsdagstrening, har jeg mistet en sosial plattform uten at den er blitt erstattet av en ny. Dette har satt igang en tankeprossess.
For hva gjør jeg, når jeg står der med ny jobb på et nytt sted der jeg ikke kjenner noen. Hvordan blir man kjent med folk, og viktigere, hvordan blir kjentfolk venner? Det er ikke lenger som i barnehagen hvor et enkelt "Skal vi være venner?" eller "Vil du være med ut å leke?" avgjør saken.
Når og hvordan kommer man over grensen fra å prate med folk på pauserommet eller nikke i forbifarten til å invitere hjem på middag eller avtale å henge uten noen spesiell grunn?
Forslag mottas med takk.
Her er det viktig å huske på at kjønn, alder, pluss en rekke andre ting spiller inn. Er det en mann du henvender deg til, så kan du være ganske sikker på at han tror det er snakk om sjekking. Henvender du deg til en gruppe vil det stille seg annerledes.
SvarSlettJeg forsøkte meg på en vennskapelig øl å med en mannlig ny-bekjent (om det er et ord) og jeg tror det ble tatt for en date å være. Spørsmålet er om man er bekvem med de uklare grensene som skiller vennedater og kjærestedater.
Bortsett fra slike ting, så tror jeg man bare må ha i minne at mennesket er et sosialt dyr og at de fleste er hyggelige.