På en lørdag

Kjeder du deg? Ikke etter å ha lest dette blogginnlegget!

Gjesteinnlegg: Helvete, en sosial konstruksjon av sted

Steder konstrueres ut fra ulike forestillinger og representasjoner av stedet. Ulike mennesker har ulike erfaringer og interesser. Den sosiale konstruksjonen av sted, snakker altså om hvilken mening stedet gir for ulike mennesker. Noe er egen erfaring, noe annenhånds-erfaring og noe kollektive myter. Når det kommer til Helvete er disse tydelig ikke basert på erfaring, men på representasjoner eller myter.

I de fleste samfunn har man tanker om gode og dårlige steder etter døden. De(t) dårlige forbindes ofte med en tilstand av smertefull lidelse. Jødedommens helvete (som Edvard Munch malte seg selv i) hadde sin jordiske parallell i en brennende søppeldynge utenfor Jerusalem. Det samme synet finnes i både kristendommen og islam.

For hinduer eller buddhister er livet selve problemet. En tomhetstilstand ('nirvana') er målet, mens den evige gjenfødelsen er måten å fortsette lidelsen. Har du levd godt gjenfødes du godt. Har du levd dårlig åker det lukt til Drammen.

I begge disse retningene representeres Helvete av det den kollektive myten om hva man frykter mest. Om det er Djevelen selv med horn i panna og gaffel i neven eller den rike jordeieren, så stikker han deg uansett i siden. Det er irrelevant om lidelsen er jordisk eller ikke. Dermed blir også vår myte om helvete basert hva vi frykter mest. En eks- av meg kom fra et varmt land, og begynte å bruke lue når gradestokken krøp under 20 grader. For henne var Oslo i desember for noen år siden helvete på jord.

Men i vårt norske 2011-samfunn har Helvete et tydelig omdømme- og merkevare-problem. Helvete er på langt nær så fryktet som det en gang var, og dagens unger frykter husarrest eller begrensning i tid på data mer enn de frykter det brennende underjordiske riket. Veien hit har – som mange sosiale prosesser – gått langsomt.

Fantastisk vær, frokost med venner og vakker mann på butikken. Dagen kan jo ikke starte bedre, det liksom så lite som skal til :)

Poeng til Eivind! Les hans siste blogginnlegg!

Relasjoner II

Noen mennesker er man venner med, andre flørter man med. Det virker jo ganske oversiktlig, men er det så enkelt? Man kan jo forelske seg i venner? Men kan man være venner med de man er forelsket i? Jeg tror kanskje forelskelse kan stå i veien for vennskap. Men jeg tror også at dette er et større spørsmål: Hva risikerer man når man kategoriserer mennesker? For vi gjør jo det, det er slik vi mennesker gir mening til vår virkelighet, slik vi skaper orden i den.

Om vi kategoriserer en relasjon som bare sex, er vi da åpne for en mulig forelskelse? Hva om vi gjør det omvendte? Dette er kun en sekundær-relasjon, treningskompis! Ser vi virkelig de menneskene vi kategoriserer veldig rigid. Ser vi de resursene de kunne være for oss, den gleden de kunne gi?

Kanskje vi blir litt stivbeinte i kategoriseringene? Husker vi på å reforhandle og forholde oss refleksive til relasjonene? Vi må jo være åpne for at relasjonen kan endre seg. Likevel: dette kan jo gjøre relasjonene langt mer kompliserte. Flytende overganger mellom ulike sfærer i hverdagslivet kan være en utfordning…

November kan være annet enn mørkt og trist

Gjesteinnlegg: Store, små, rosa og blå mennesker i ens liv

Der er mange typer mennesker i ens liv, store, små, tykke, smale, rosa, blå.. folk en ser, folk en er på hils med, bekjente, bekjente pluss, venner, nære venner og familie. Alle sammen sirkler rundt deg, med deg som ditt selvfølgelige midtpunkt. Men hvilken sirkel og hvordan bevegelsene er mellom disse kan være utrolig forskjellige og begrunnelsene er ofte like varierte.

Jeg tenker stort sett på mennesker jeg møter i form av hvor nær de er meg og hvor tett jeg slipper de innpå. Likevel er ikke dette noe jeg er konsekvent på, alle trenger ikke gjennomgå opptaksprøven i samme grad. I tillegg beveger bekjente seg sakte men sikkert inn i nærere sirkler, mens andre beveger seg ut av dem.

Det sies at alle har omtrent samme antall nære venner uansett hvor du bor og hvor langt det er mellom dem. Jeg har venner i andre deler av verden, de har etter hvert beveget seg inn i sirkelen av bekjente, jeg vet ikke hva de driver med om dagen eller hvordan de har det. Andre snakker jeg oftere med, men ikke så mye som de jeg tenker på som venner her hjemme, likevel vil jeg kalle dem mine venner og inkludere dem i noen av de nærmeste sirklene. Det er ganske merkelig, hvordan forhold mellom mennesker utvikler seg og endrer seg. Og ikke alltid med gode grunner.

Søndag <3      trykk her