Noen mennesker er man venner med, andre flørter man med. Det virker jo ganske oversiktlig, men er det så enkelt? Man kan jo forelske seg i venner? Men kan man være venner med de man er forelsket i? Jeg tror kanskje forelskelse kan stå i veien for vennskap. Men jeg tror også at dette er et større spørsmål: Hva risikerer man når man kategoriserer mennesker? For vi gjør jo det, det er slik vi mennesker gir mening til vår virkelighet, slik vi skaper orden i den.
Om vi kategoriserer en relasjon som bare sex, er vi da åpne for en mulig forelskelse? Hva om vi gjør det omvendte? Dette er kun en sekundær-relasjon, treningskompis! Ser vi virkelig de menneskene vi kategoriserer veldig rigid. Ser vi de resursene de kunne være for oss, den gleden de kunne gi?
Kanskje vi blir litt stivbeinte i kategoriseringene? Husker vi på å reforhandle og forholde oss refleksive til relasjonene? Vi må jo være åpne for at relasjonen kan endre seg. Likevel: dette kan jo gjøre relasjonene langt mer kompliserte. Flytende overganger mellom ulike sfærer i hverdagslivet kan være en utfordning…
Om vi kategoriserer en relasjon som bare sex, er vi da åpne for en mulig forelskelse? Hva om vi gjør det omvendte? Dette er kun en sekundær-relasjon, treningskompis! Ser vi virkelig de menneskene vi kategoriserer veldig rigid. Ser vi de resursene de kunne være for oss, den gleden de kunne gi?
Kanskje vi blir litt stivbeinte i kategoriseringene? Husker vi på å reforhandle og forholde oss refleksive til relasjonene? Vi må jo være åpne for at relasjonen kan endre seg. Likevel: dette kan jo gjøre relasjonene langt mer kompliserte. Flytende overganger mellom ulike sfærer i hverdagslivet kan være en utfordning…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar