Begrunnelsen for dette er…

Jeg liker ikke passiv setningskonstruksjon. Jeg syns det blir merkelig når man tar vekk subjektet av setningen. Det virker tilslørende. Jeg blir irritert når det blir påstått at det ikke er vitenskapelig å skrive i første-person, eller hva det nå heter. Om det er noen som lurer på hva i alle dager jeg skriver om så dreier det seg om dette fenomenet: Denne oppgaven tar for seg… Begrunnelsen for dette valget er… Når i alle dager har en oppgave gjort noe som helst?! Oppgaven skrives av en person (eller noen ganger flere) som tar valg og som begrunner valgene sine. Jeg er en forkjemper for aktiv setningskonstruksjon. Det virker tydeliggjørende i forhold til hvem som gjør hva med hva/hvem. I denne oppgaven ønsker jeg! Ved å innta et passivt språk mener jeg at man skaper et slør av objektivitet, som jeg som sosialkonstruksjonist mener at er umulig. Det vil være forskeren som tar valgene og som skriver teksten. En tekst uten en forfatter virker objektiv, men dette er kun et slør, en eim av positivisme! 

 

(Ikke blogg i affeksjon sies det, men her er det: blogginnlegget skrevet i brennhet irritasjon.)

Analysemuskler

Som nevnt tidligere er jeg i ferd med å skrive masteroppgave og nå har jeg endelig startet med analysen. Jeg gjør en medieanalyse med et diskursanalytisk utgangspunkt, noe som innebærer at jeg skal ha en kritisk innstilling til den skrevne teksten. Som analysestrategi bruker jeg hevede øyenbryns-metoden: Jasså, så du mener det?! Etter tre dager begynner jeg å bli litt sliten i panna/hodebunnen… Tror jeg er i ferd med å utvikle analysemuskler. Håper ikke jeg får klumpete panne, men at jeg blir bedre på min kritiske innstilling.

Fine sanger og artig bilder redder dagen!

Sometimes you have to pick up yourself and carry on!

Allmenningens tragedie

Rot på pauserommet har en tendens til å hope seg opp, særlig oppvask, men også kjøleskapet kan bli ganske ekkelt innimellom. Reglene for bruk av pauserommet er ganske greie: Rydd sjæl, mora di jobber ikke her. (Noe vi må diskutere en annen gang) Det skulle jo være ganske greit, man vasker og rydder opp etter seg selv. Men som dere sikkert har gjettet fungerer dette ikke i nærheten av optimalt

Mange kjenner nok begrepet allmenningens tragedie? Dette er en spillteori fra teoriretningen Rational Choice Theory (RCT) eller det som kalles teorien om rasjonelle valg på norsk. Teorien beskriver opprettelsen av kollektive goder. Aakvaag (2008:114) skriver at det kollektive godet ’kjennetegnes ved at ingen enkeltaktør kan produsere det på egenhånd, og av at alle kan nyte godt av det når det først er etablert, også de som ikke har bidratt til å produsere det.’ I RCT vil alltid aktørene være rasjonelle, men allmenningens tragedie peker på at kollektiv og individuell rasjonalitet sammenfaller. Dette beskrives som gratispassasjerproblemet.

For å bruke pauserommet som eksempel på fire ulike utfall: Alternativ 1 kan være at hvis ingen rydder blir pauserommet så utrivelig at det ikke kan brukes. Reglene på pauserommet lener seg på alternativ nr 2: alle rydder. I alternativ 3 rydder kun et fåtall/en enkelt etter alle, men dette vil neppe oppleves som rettferdig for den som står med arbeidet og da henfaller det ofte til alternativ 1 etter kort tid. Det vi fleste opplever i slike situasjoner er alternativ 4: de fleste rydder, mens enkelte ikke gjør det. Også dette kan gjøre at pauserommet ikke blir trivelig nok til at man klarer å opprettholde orden. Dette beskrives ofte som Broken Window Theory som vil si at forsømmelse vil ha en akselererende virkning på forfall. Teorien kan nok ha noe for seg. Hva er forskjellen om jeg bare setter koppen min her lizm?

Nå har de akkurat hatt en sjau på pauserommet, men nå, etter 3 dager står det to kopper oppå lappen hvor det står: Du får ikke litt dårlig samvittighet når du setter koppen din her? 1) vask etter deg. 2) sett tingene tilbake i skapet. Tja, vi får se om noen er klare for å vaske disse to koppene og opprettholde orden. Erfaring viser at ordensproblemet har en syklus…

Aakvaag, Gunnar (2008), Moderne sosiologisk teori (Oslo: Abstrakt forlag AS).

Gjesteinnlegg: Eksen til eksen til eksen

Hva skal man gjøre når den ene eksen din har en greie for eksen til den andre eksen din? Og du allerede har en greie med eksen til eksen til den andre eksen din? Og når den andre eksen din i tillegg leker med lyster du trodde dere var ferdige med?

Det er jo dømt til å bli drama?

Selv om eksen til eksen til den andre eksen din bor i et annet land. Og eksen til den andre eksen din ikke bryr seg om din relasjon til eksen hennes. Og den andre eksen din også synes det er vanskelig å forholde seg til at eksen din og eksen hennes har sex. Og du har sagt til den første eksen din at du ikke vil høre om han og eksen til den andre eksen din. Og den første eksen din synes det er helt greit.

Så blir det jo sabla komplisert..