Gjesteinnlegg: Vil ikke ha barn

"Nei, jeg vil faktisk ikke ha barn", sier jeg. Du mener jeg er for ung til å mene noe som helst om akkurat det. Ja, for det er jo noe som heter "den biologiske klokka". Og den kommer til å slå inn på et eller annet tidspunkt uansett. Vi er jo skapt for å få barn, føre slekta videre. Det kommer nok når jeg nærmer meg 30. Jeg kommer dessuten til å angre når jeg blir eldre. Hvis jeg lever lenge er det ganske mange år å angre på..

Jeg har hørt dem alle. Og for hver gang jeg hører dem blir jeg mer og mer sikker: Nei, jeg vil fremdeles ikke ha barn. Jeg har for det første på ingen måte et ønske om å ha en levende, voksende skapning inne i magen min. En tikkende bombe som spiser av næringen min, for så å skulle spjære meg opp og komme med hodet først ut av kroppen min.

Jeg har heller ikke noe ønske om å ha ansvar for et eller flere barn resten av livet. Jeg har nok med meg selv. Det er så utrolig mange dårlige foreldre der ute. Verden trenger ikke flere uansvarlige mennesker som ikke tar abort eller tenker gjennom de konsekvensene, det ansvaret, det faktisk er å få barn. Det gjør jeg. Og konklusjonen min er at jeg ikke egner meg som forelder, jeg er ikke interessert.

Jeg tar ansvar ved å frastå fra å få barn. Jeg ønsker ikke å føde, ønsker ikke å oppdra, ønsker ikke å ha en kjernefamilie og synes ikke barn er spennende. Jeg tar ansvar og sier ordene høyt: JEG VIL IKKE HA BARN!

Verden er overbefolka, det er ingen grunn til at jeg skal poppe ut enda en. Det er dessuten ikke alle dyr som får barn heller. Det er ikke naturlig at absolutt alle får barn. Og hvis jeg på mine eldre dager skulle angre, så kan jeg jo adoptere eller bli fosterforelder. Det er ikke verre enn det.