Gjesteinnlegg: Sjekking = alder og kontekst?

Som en videreutvikling av temaet sjekking, kommer her et innlegg om det å arrangere et tilfeldig møte, noe jeg gjorde forrige fredag. Da er det viktig å 1: Ha en anledning (jeg skulle slutte i jobben min) 2: Få noen andre til å overta planleggingen av arrangementet slik at man selv ikke blir en altfor tydelig aktør (min nå forhenværende sjef tok dette oppdraget). 3: Få personen in question til å dukke opp.

Alt dette var på plass, og det meste lå med andre ord til rette for mitt vel planlagte tilfeldige møte med en som jeg har jobbet med i noen få uker, og som jeg gjerne skulle hatt en anledning til å snakke med/flørte litt med, utenfor jobb. Altså, jeg skulle på date, det var bare det at han ikke visste om det. Nå skal det sies at jeg hadde fått inntrykk av en viss interesse fra hans side også, de gangene vi hadde jobbet sammen, jeg er ikke (eller prøver i alle fall å ikke være) fullstendig selvdestruktiv.

Men nå var det en gang sånn at kvelden endte med lite flørting, og etter litt tankevirksomhet og diskusjon er konklusjonen at settingen muligens var litt feil for å klare å legge opp til en real flørt. Det ble en hyggelig og morsom middag, men samtaleemner var stort sett felles, og det var vanskelig å gi én person veldig mye oppmerksomhet i en slik sammenheng. Setting er altså et poeng. I tillegg sporet jeg litt manglende interesse fra hans side (visste han ikke at han var på date, eller???), og kanskje også etterhvert litt manglende interesse fra min side.

Ingen stor suksess med andre ord, og kvelden endte bisart nok med at jeg på hjemveien ble sjekka opp av en av de andre på jobben min, som faktisk er så ny at vi aldri en gang har jobbet sammen, og denne nye gutten mistenker jeg for å være ENDA yngre enn han som jeg opprinnelig hadde lyst til å sjekke opp. Og jeg som egentlig har konkludert med at jeg er ferdig med gutter, og har lyst på et ekte mannfolk (med dress, intet mindre). Hva skjer med verden liksom?